Innlegg
Eksamen i alle fag
Akershus Unge Høyre mener eksamen er det beste middelet for å objektivt måle kompetanse. Mens standarder og vurderingskriterier vil variere mellom skoler og lærere, vil eksamener være strengt standardiserte. Faktorer som forberedelsestid, pensum, oppgaver og vurderingskriterier avgjøres sentralt, og vil følgelig være universelle. Videre vil praksisen med eksterne sensorer eliminere den såkalte "trynefaktoren". Utover dette innebærer eksamensordningen en rigiditet som vil være viktig for å lære elevene ansvarlighet og å forholde seg til faste krav. Det minnes om at den videregående skoles primære oppgave er å forberede elevene på arbeidslivet. Det ville være pussig om skolen skulle innrettes for å skjerme elever mot "dårlige dager" og andre uheldige omstendigheter, når det i arbeidslivet iblant stilles utfordringer som må fullføres uten hensyn til dette. Akershus Unge Høyre ser på avsluttende eksamener som den suverent beste vurderingsmetoden, og er en sterk tilhenger av praksisen.
Men dessverre er dagens eksamenssystem dypt urettferdig. På grunn av manglende ressurser er det kun noen få elever som kommer opp i eksamen i det enkelte fag. Dette betyr at elevenes endelige vitnemål i stor grad vil avhenge av hvilket fag de får på eksamen, siden deres kompetanse vil variere mellom fagene. Siden eksamensutvalget, i det minste i prinsippet, er stort sett tilfeldig, betyr det i realiteten at vitnemålet deres i stor grad overlates til tilfeldighetene. Akershus Unge Høyre mener det kun er elevenes faglige kompetanse, og ikke loddtrekning, som skal være avgjørende for deres avgangskarakterer.
Dessuten er det viktig å huske på hva slags incentiver denne ordningen skaper: når det er såpass liten sjanse for å bli plukket ut i det enkelte fag, vil mange se på ekstra innsats i dette faget som bortkastet, og følgelig forberede seg mindre enn hvis man var garantert eksamen. Resultatet blir at den samlede innsatsen faller drastisk, og elevene gjør det langt dårligere enn de burde ha gjort. Ved å innføre eksamen i alle fag vil man kunne gjøre innsatsen betraktelig bedre, ikke bare i eksamensperioden, men også gjennom resten av året, ettersom elevene vet at deres kompetanse vil bli målt ved slutten av året.
Akershus Unge Høyre minner også om at slik praksis er vanlig i andre land det er naturlig for oss å sammenligne oss med, inkludert våre nordiske naboland. Dersom en ser på de land som gjør det godt i internasjonale undersøkelser som PISA, fremgår det at høye krav og sterkt fokus på objektiv evaluering er avgjørende. Avsluttende eksamener hører naturlig herunder, og sørger for en rettferdig, nøktern vurdering av den enkelte elev. Dette vil være med på å gi den norske utdanningsmodellen er etterlengtet kvalitetsløft.
Akershus Unge Høyre mener
- Det bør innføres avsluttende eksamen i alle teoretiske fag i den videregående skolen
- Det bør innføres avsluttende eksamen i alle praktiske fag ved yrkesfaglige linjer i den videregående skolen
Det bør nevnes at det ikke var selve resolusjonen som skapte mest debatt, menen dissens jeg selv mente gikk alt for langt, om å fjerne tradisjonelle standpunktkarakterer helt og kun ha eksamenskarakterer på vitnemålet. Denne ble heldigvis nedstemt. Dessuten fikk jeg også vite at dette allerede er vedtatt nasjonalt, hvilket på den ene siden betyr at Unge Høyres skolepolitikk var enda mere fornuftig enn jeg trodde, men på den annen side betyr at snikliberalisering av organisasjonen ikke har kommet lengre med denne resolusjonen.
Utover eksamen, valgte forumet å støtte veto mot Datalagringsdirektivet, le av Sarahs absurd korte resolusjon om desimalkarakterer, si nei til grunnlovsfesting av lokalt selvstyre, ja til å utvide foreldelsesfristen og ja til å beholde statsstøtte for ProSenteret. Og jo, vi stemte for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Uten at klima ble nevnt. Det finnes håp.
PS: Jeg gidder ikke beklage lav aktivitet på bloggen fordi bloggere som blogger om at de ikke blogger er kjedeligere enn bloggere som bare ikke blogger. Dessuten har jeg ingenting å beklage. Så det så!
PS II: Derimot kan jeg fortelle at jeg har noen innlegg på kok, deriblandt om hvorfor intellektuell eiendomsrett er naturlig og fint, om hvorfor anarkister er ravende psykopater og muligens om hvorfor IPCC må legges ned snarest. Disse er forhåpentligvis ute før sommeren.
PS III: Elitekurssøknaden min vil selvfølgelig også publiseres, men ikke før den er vurdert.
Kjære Olve
SvarSlettSom en som har hatt avsluttende skriftlige eksamener i alle fag vil jeg si en ting. Det er et pes uten like og er vanskelig både for lærere, skoler og elever. For det første kreves det tid til gjennomføring slik at det finnes gode oppgaver i alle fag, at lesedager og andre formaliteter ivaretas. Dernest finnes det ikke ressurser til en ekstern sensorordning som skal dekke alle disse. Med andre ord er dette en uttalelse av typen "vi vil, men vet ikke hvordan".
Videre gjennomføres det på yrkesfag en tverrfaglig eksamen som dekker over relevante ferdigheter for den aktuelle linjen. Dette er en praktisk eksamen. Forøvrig er ikke yrkesutdannelsen fullført uten fagprøve, som er en mye bedre vurdering av den enkeltes evner og kunnskap.
Til slutt vil jeg si at PISA har veldig smale parametre og derfor ikke favner hele bildet av den norsk skole
Det var sikkert et skikkelig slit. Jeg føler med deg. Veldig. Nei, vent, jeg mener jo at ungdom har godt av litt hardt arbeid.
SvarSlettVidere er påstanden om at "vi ikke har ressurser" vås. Norge er det landet i verden som bruker suverent mest på utdanning; at vi ikke skulle ha råd til å gjennomføre eksamener når alle andre land har det, er absurd.
Å argumentere for at din høye sosiale kompetanse veier opp for din manglende faglige kompetanse når du skal søke deg inn et sted får være din sak.
Kjære Olve
SvarSlettRessurser er ikke synonymt med penger. Her er det snakk om at det trengs nok fagpersonnel til å ha en slik sensorordning. Når det ikke finnes nok sensorer blir hele ideen noe dødfødt.
Når det gjelder faglig kompetanse så er dette et uttrykk som favner mer enn grunnleggende matte, naturfag og lesing. Det er riktig at dette er viktige kunnskaper, men det er langt fra tilstrekkelig i dagens arbeidsliv.
Det er heller ikke slik at man blir ansatt utelukkende på sin faglige kompetanse, en hvilken som helst arbeidsgiver vil se på dine sosiale ferdigheter.All verdens utdannelse hjelper ikke hvis du ikke klarer å tilpassse deg og sammarbeide med andre.
Jeg holder meg til min opprinnelige påstånd: når alle andre land kan arrangere eksamen i alle fag, kan vi det også.
SvarSlettDessuten er det ingen konflikt mellom faglig og sosial kompetanse. At norske elever har høy sosialkompetanse rettferdiggjør ikke å neglisjere deres faglige kompetanse.
Det du egentlig gjør er å argumentere mot noe vi vet vil gjøre skolen bedre fordi du synes det er "et pes". Hvis det er den gjengse innstillingen til landets ungdomspolitikere, er det ikke rart det står så dårlig til med skolen.
Olve
SvarSlettJeg tror ikke at eksamen i alle fag vil gjøre skolen bedre og jeg tror det finnes mange andre tiltak som kan brukes for å bedre gjennomføringsprosenten, resultatene og trivselen i norsk skole. Det står heller ikke så dårlig til med norsk skole som du vil ha det til.
Vi trenger en holdningsendring i forhold til skolen. Vi trenger at politikere, her spesielt representanter fra ditt parti, slutter å legge all skyld på "late, dumme elever" og "dårlige lærere". Det er få ting som er mer demotiverende enn å få høre at du er udugelig på en nærmest daglig basis.
Kjetil,
SvarSlettDet finnes sikkert mange ideer som fungerer bra i teorien. Spørsmålet er om de fungerer i praksis, som for eksempel enhetsskolen som Ap startet og som Ap går unna nå.
Hvorfor sitte her og synse på det ene og andre og unngå å se sannheten? Eksamen i alle fag er noe som er testet ut i andre land, MED SUKSESS, og jeg ser ikke grunnen til å ikke gjøre det.
Faktisk, serverer du ikke ETT eneste argument her, bare vrir saken bort fra det det egentlig handler om. Typisk politikersvar.
"Jeg tror ikke at eksamen i alle fag vil gjøre skolen bedre og jeg tror det finnes mange andre tiltak som kan brukes for å bedre gjennomføringsprosenten, resultatene og trivselen i norsk skole."
SvarSlettTro hører ikke hjemme på denne bloggen.
"Det står heller ikke så dårlig til med norsk skole som du vil ha det til."
Udokumenterte påstander slår jeg tilbake med samme mynt: tøv!
"Vi trenger en holdningsendring i forhold til skolen. Vi trenger at politikere, her spesielt representanter fra ditt parti, slutter å legge all skyld på "late, dumme elever" og "dårlige lærere". Det er få ting som er mer demotiverende enn å få høre at du er udugelig på en nærmest daglig basis."
SvarSlettJa, det er selvfølgelig klagende høyrefolk som er den *egentlige* grunnen til de dårlige resultatene. Hadde man istedet brukt all denne energien på ufortjent ros tenker jeg det hadde sett temmelig annerledes ut. Faktisk er dette en så fantastisk idé at jeg foreslår at vi overfører den til alle andre aspekterer av samfunnet. Fjerner vi kritikken, forsvinner jo også problemene, eller hva?
Olve
SvarSlettDet jeg mente var at konstant, ikke alltid like berettiget kritikk ikke spesielt konstruktivt. Derfor mener jeg at vi skal slutte å komme med uttalelser om at lærere og elever er slappe og dumme. Selv har jeg vært heldig med både lærere og medelever.
Derfor vil jeg gjerne dele en erfaring med deg. På ungdomsskolen fikk alle mulighet til å forbedre tekstoppgavene sine i engelsk og forbedre karakteren sin på disse uten risiko for dårligere karakter. De fleste som benyttet seg av dette gikk opp en eller to karakterer. Det er slik man lærer ikke ved å prestere en gang uten annen tilbakemelding enn et tall. Og dette er noe vi bør huske når vi vil endre skolen.
Hva norsk skole angår så gjør norske elever det veldig bra i samfunnsforståelse, vi er også et av de få landene i verden med offentlig yrkesutdanning, blant annet har vi Europas eneste offentlig EASA-godkjente skoler. Disse skolene leverer viktig fagkompetanse til arbeidslivet. OECD har i de senere årene begynt å gå vekk fra den eliteskolen de tidligere frontet og sett mer og mer til et skolesystem som ligner vårt. Og dette er en skole i dyp uforbedelig krise?
Videre vil jeg fortelle om en av mine opplevelser i forhold til Unge Høyre og skole. Før valgkampen ifjor tok AUF i Oslo initiativ til det som skulle være en konstruktiv debatt om utdanning med Oslo Unge Høyre. Det det ble til var minst konstruktive debatten jeg noen sinne har deltatt i. Blant annet kom det en rekke ganske nedlatende kommentarer om elever på yrkesfag som gikk langs de linjer at de ikke trengte teori fordi de tross at bare skal skru eller snekre.
Er dette den generelle holdningen dere har til yrkesfag?
Til slutt:
Tro er den viktigste egenkapen man kan ha som politiker. Uten tro kan man ikke overbevise eller forandre.
Hvordan en eksamen kan måle hvor god vår kompetanse er i arbeidslivet skjønner jeg ikke. Hvor ofte blir du i arbeidslivet stengt inne på et rom i flere timer med en oppgave, du får ikke lov til å kommunisere med andre, du får ikke lov til å bruke internet og du får ikke lov til å tilegne deg ny kunnskap om det er noe du ikke vet. Om du må på du må du følges av en pensjonist som sjekker om det står noe på dopapiret både før og etter at du har gjort ditt fornødne.
SvarSlettAt det er oppgaver i stiuasjoner som dette som skal måle kompetansen vår er jeg helt uenig i. I samfunnet vi lever i i dag er internet, kommunikasjon og evnen til å finne og bruke informasjon veldig viktig, mye viktigere enn det å kunne pugge og huske. En hjemmeoppgave med frie hjelpemidler mener jeg ville være en mye riktigere måte å vurdere kompetanse på, eventuelt en oppgave i klasserom med tilgjengelig internet.
For hva er det egentlig som skal måles? Kompetansen vår? Og hvilken kompetanse vil man bruke senere i livet? Evnen til å sitte i et rom for seg selv og febrilsk skrive ned alt man kan eller evnen til å tilegne seg, prosessere og formulere informasjon?
Anonym:
SvarSlettPoenget med eksamen er ikke nødvendigvis å simulere arbeidslivet, men å skape en testsituasjon som er helt rigid, og dermed helt lik for alle elevene; elevene stenges inne i et lukket lokale i en fast tidsperiode, uten pauser, uten kommunikasjon, med like oppgaver, med lik tilgang til informasjon og notater, og under streng overvåkning fra sensor, og vurderers anonymt og eksternt. Slik elliminerer man alle andre faktorer enn elevenes kompetanse. Derfor er også eksamen den suverent beste vurderingsmetoden.
"Evnen til å sitte i et rom for seg selv og febrilsk skrive ned alt man kan eller evnen til å tilegne seg, prosessere og formulere informasjon?"
Dette stusset jeg litt over. Basert på kommentaren din får jeg inntrykk av at du er språklig og faglig sterk. At du skulle ha denne erfaringen virker pussig. For fem timer er ikke dårlig tid til å skrive en saklig artikkel. Informasjonen tilegner man seg på forhånd. Er dette mere enn en naiv forestilling om at man kan gjøre det godt på eksamen uten tilstrekkelig forarbeid?
Når det gjelder særoppgaver, er det en særdeles god idé, men det kan ikke erstatte eksamen. Det er derimot et meget godt supplement, og jeg kan godt tenke meg å implementere et lignende system som de har i Danmark, der elevene får særoppgaver som teller som egne karakterer på vitnemålet, i tillegg til eksamenskarakterene.
Tilslutt vil jeg oppfordre til å ikke kommentere anonymt. Ikke bare fordi du skal kunne stå for det du skriver, men også fordi det gjør det vanskeligere å skille ulike kommentatorer fra hverandre. Kan du i det minste holde deg til et fast kallenavn?
Kjetil:
SvarSlett"Det jeg mente var at konstant, ikke alltid like berettiget kritikk ikke spesielt konstruktivt. Derfor mener jeg at vi skal slutte å komme med uttalelser om at lærere og elever er slappe og dumme. Selv har jeg vært heldig med både lærere og medelever."
Da har du misforstått meg. Jeg mener ikke at hovedproblemet er dumme og slappe elever og lærere, men et system som lar denne typen adferd blomstre. Problemet er et system som dreper engasjementet og læringsviljen ved å tvinge elevene inn i en tvangstrøye av middelmådighet. Og problemet er en skole som ser på lærerenes ansettelse som viktigere enn elevenes læring, og på kvantitet fremfor kvalitet. Problemet er enhetsskolen. De dårlige resultatene er bare et resultat av dette.
"Derfor vil jeg gjerne dele en erfaring med deg. På ungdomsskolen fikk alle mulighet til å forbedre tekstoppgavene sine i engelsk og forbedre karakteren sin på disse uten risiko for dårligere karakter. De fleste som benyttet seg av dette gikk opp en eller to karakterer. Det er slik man lærer ikke ved å prestere en gang uten annen tilbakemelding enn et tall. Og dette er noe vi bør huske når vi vil endre skolen."
Eller, i en mere simplifisert utgave: alle elevene i en klasse ble satt opp én karakter. Betyr dette at de presterte bedre?
"Videre vil jeg fortelle om en av mine opplevelser i forhold til Unge Høyre og skole. Før valgkampen ifjor tok AUF i Oslo initiativ til det som skulle være en konstruktiv debatt om utdanning med Oslo Unge Høyre. Det det ble til var minst konstruktive debatten jeg noen sinne har deltatt i. Blant annet kom det en rekke ganske nedlatende kommentarer om elever på yrkesfag som gikk langs de linjer at de ikke trengte teori fordi de tross at bare skal skru eller snekre.
Er dette den generelle holdningen dere har til yrkesfag?"
Elever ved yrkesfag trenger ikke like mye teori som elever på studiespesialiserende. Det er et faktum. Det er ikke nedlatende å påpeke dette, og det er ikke noe galt med å ville gi disse elevene muligheten til å velge vekk teoretiske fag.
Beste løsningen er å privatisere alle skolene og la de avgjøre avgangskarakterer som de selv vil.
SvarSlettAnonym 2:
SvarSlettDet er jeg helt enig i, men jeg er ikke enig i at det tar seg godt ut å kommentere anonymt. Det fremstår både feigt og forvirrende.
Olve
SvarSlettKarakterene gikk som følge av god tilbakemelding og holdt seg på det nye nivået på eksamen. Læring er progressivt og uten tilbakemelding og støtte oppnår man ingenting. Så ja, denne prossessen gjorde at det presterte bedre.
Å la yrkesfagselever velg bort teoretiske fag er å gjøre dem en bjørnetjeneste. For å klare seg i dagens arbeidsliv trengs det mye forkunnskaper og teori. Grunnen er veldig enkel: Teknologisk utvikling.
For å være kvalifisert til å vedlikeholde en ny bil kreves det mer enn å kunne skru. Man må kunne den grunnleggende teorien bak virkemåten til alt man jobber med. For å forstå dette trengs det mer realfag enn før og bedre språkkunnskaper, spesiellt i engelsk.
Dette er ikke noe jeg trekker ut av løse lufta og som kun er min personlige mening. Dette er næringslivets mening.
Kjetil,
SvarSlettRelevant teori, riktignok, bør læres på yrkesfag, men mener du det er like relevant for en flymekaniker å kunne norsk litteraturhistorie og diktanalyse, eller lære engelske uttrykk som aldri vil bli brukt i profesjonell sammenheng?
Poenget er at teorien som læres MÅ bli mer yrkesrettet og praktisk rettet. Fagene man har, skal komme til bruk i arbeidslivet, ikke unødvendig ekstralæring for å ensrette elevene etter en felles mal.
Anonym 1 her.
SvarSlettJeg ser jo poenget ditt med en prøve hvor alle har likt utgangspunkt og "trynefaktoren" elimineres ved anonym retting, og det er vel og bra det. Men jeg vet at om jeg var arbeidsgiver ville ikke jeg vært interessert i hva en elev kunne nipugge i to dager før eksamen, skrive ned, for så å glemme. Det interessante ville vært å vite hva eleven kunne prestere i arbeidssammenheng, eller i alle fall tilnærmet arbeidssammenheng.
For karakterene våre burde jo være en pekepinn på hvor gode vi vil være i arbeidslivet, ellers er vel hele poenget med graderingen borte? Sånn det er nå er det ikke nødvendigvis de som vil kunne gjøre en god nok jobb som får de beste karakterene, det er ofte de som klarer å lære seg ordrett det som står i læreboken. Jeg mener dermed det burde legges mer vekt på evnen til å tenke selv enn evnen til å kopiere.
Angående det å skrible febrilsk ned alt man kan er det noe jeg ser rundt meg på alle prøver. Mange av elevene har helt klart brukt flere dager i forveien på å lese seg opp så mye som mulig, for deretter å skrive ned alt de husker så fort de klarer. Jeg mener dermed at småprøver i løpet av året oftere burde være uannonserte, men det får bli en annen diskusjon.
For å gå tilbake til utgangspunktet mener jeg tanken din er god, om man først skal ha eksamen burde det være likt for alle, altså eksamen i alle fag. Jeg har selv kun vært oppe i skriftlig eksamen en gang, tror ikke denne skriftlige eksamenen ble vurdert grunnet streik, så det er vanskelig for meg å uttale meg om dette, jeg kan bare gå ut ifra at det er som en vanlig prøve, bare enda strengere.
Men som det vel kom fram av den forrige kommentaren min er jeg ingen stor tilhenger av eksamener ettersom jeg mener de gir en helt ubrukelig vurdering, og dermed kun er en utgift for staten, et irritasjonsmoment for elevene og ekstra arbeid for lærere.
Amit
SvarSlettSom en som har tatt flymekanisk på videregående kan jeg fortelle at norsk utgjør en forsvinnende liten del av de 29 teoritimene vi hadde på VG2 og ingen av de 27 vi hadde på VG3. De ble forøvrig brukt til skriving av søknader, rapporter og andre formelle tekster. Noe diktlesning ble det, men da kun på oppfordring fra oss elever.
Videre er kunnskap om skjønnlitteratur en del av dannelsen som jeg mener skal forventes av norsk ungdom.
Rule 04:
SvarSlettDu argumenterer godt, men jeg er uenig med deg på et grunnleggende punkt: skolen skal ikke simulere arbeidslivet. Skolens og undervisningens oppgave, i alle fall på studiespesialiserende linjer, er ikke å øve elevene på de oppgaver de vil få i arbeidslivet, men ved å gi dem den faglige kompetansen de trenger for å lykkes. Arbeidsmetoden for tilegnelse av faglig kompetanse er fundamentalt forskjellig fra arbeidslivet; der man i arbeidslivet alltid jobber prosjekt- og målorientert, opparbeider man seg faglig kompetanse gjennom for eksempel lesing, foredrag, repetisjon og, ja, pugging. Følgelig er også metodene for å teste den opparbeidede kompetansen annerledes, og eksamen står frem som den suverent beste vurderingsmetoden.
"Angående det å skrible febrilsk ned alt man kan er det noe jeg ser rundt meg på alle prøver. Mange av elevene har helt klart brukt flere dager i forveien på å lese seg opp så mye som mulig, for deretter å skrive ned alt de husker så fort de klarer."
Anekdotene dine imponerer meg ikke. Dette fremstår mere som eksempler på dårlig planlegging enn et dårlig system. Flinke elever bruker hele året på å forberede seg, og, som jeg nevner i resolusjonen, er det svært plausibelt at elevene vil tenke mere langsiktig hvis de er garantert en avsluttende eksamen.
Kjetil:
"Videre er kunnskap om skjønnlitteratur en del av dannelsen som jeg mener skal forventes av norsk ungdom."
Dannelse er ikke et statlig ansvar. Og så er det jo litt morsomt å høre en AUFer leksjonere et Unge Høyre-medlem om dannelse.
Olve
SvarSlettÅ være AUFer er ikke det samme som å være kulturignorant. Jeg er oppvokst med å lese Shakespeare, Ibsen og Bjørneboe blant mye annet. At dannelse ikke er et statlig ansvar er ikke et argument for å fjerne klassisk litteratur fra pensum.
Jeg har ikke kalt deg kulturignorant. Bare påpekt en viss ironi.
SvarSlett